Olgoriikka oahpu dohkkeheapmi

Olgoriikka vuođđoskuvlaoahppu

Jos leat vázzán vuođđoskuvlla eará davviriikkain dahje eará riikkain, de fertet váldit oktavuođa dan fylkka ohppuiváldinkantuvrrain, gosa fárret. Doppe dutnje muitalit ohcanáigemeriid, ohppuiváldinnjuolggadusaid, dokumeanttaid sáddema ja eará dakkár áššiid birra.

Jo1 ja/dahje Jo2 oahppu olgoriikkas

Jos háliidat váldit joatkkaoahpahusa Jo1- ja/dahje Jo2-dásis olgoriikkas jogo studeremii ráhkkanahtti dahje fidnofágalaš oahppoprográmmas, ovdamearkka dihte ohppiidlonuhallama olis, de dus bissu álo vuoigatvuohta váldit seammá dási oahpu, go máhcat Norgii. Olgoriikkas čađahuvvon oahppu ii váikkut norgga oahppovuoigatvuhtii. Don sáhtát maid bivdit, ahte dan skuvlla rektor, gos don váccát skuvlla dahje gos áiggut vázzit skuvlla, dohkkeha ovttaskas fágaid, maid leat ceavzán olgoriikkas.

Don sáhtát maid ohcat fylkkagielddas (vejolaččat priváhtaskuvlla beaivválaš jođiheaddjis) olles olgoriikaoahppojagi dohkkeheami ovttaárvosažžan norgga oahpuin, ja dan láhkai "njuiket badjel" vástideaddji dási Norggas, go fas máhcat. Jos olles olgoriikka oahppojahki dohkkehuvvo, de leat geavahan vuoigatvuođa, mii guoská vástideaddji dási ohppui Norggas. Dát eavttut gusket olgoriikka oahppojagi dohkkeheapmái:

Oahppu ferte leat bistán olles skuvlajagi ja ferte leat leamaš ollesáigeoahppu.
Oahpahusa sisdoallu ferte leat ovttaárvosaš dahje viidásut, go vástideaddji oahppu Norggas, muhto ii gáibiduvvo, ahte oahpahusas galgá leat seammá fága- ja diibmojuohku dahje seammát gelbbolašvuođajuksosat go Norggas.
Don fertet leat čađahan ja ceavzán oahpus, nu ahte don livččet beassan olgoriikka skuvlavuogádagas boahtte ceahkkái.

Jos du olgoriikka oahppojahki dohkkehuvvo, de leat don gelbbolaš beassat boahtte jahkeceahkkái Norggas, jogo Jo2- dahje Jo3-ceahkkái. Fuomáš dattetge, ahte dohkkehuvvon oahppojahki ii mielddisbuvtte, ahte buot fágat, mat gullet vástideaddji oahppojahkái Norggas, livčče dohkkehuvvon. Don soaittát danin gártat váldit fágaid Jo1-ceahkis ja/dahje Jo2-ceahkis jogo oahppin dahje privatistan go leat máhccan. Nu sáhttá geavvat erenoamážit oktasašfágaid guovdu, main addet oppalašárvosáni Jo1- ja/dahje Jo2-ceahkis. Duođaštusa dahje fága-/sváinnasreivve oažžun eaktuda álo, ahte fága- ja diibmočohkiidusa gáibádusat ollašuvvet.

Jos leat studerenráhkkanahtti oahppoprográmma oahppi ja leat lohkan vierisgiela olgoriikkas, de dan sáhttet dohkkehit dušše, jos dat gullá gielaide, main Norggas lágidit guovddáš ásahusas lágiduvvon eksámena. Dán teavsttas oainnát, guđe gielain lea sáhka .

Jos áiggut ohcat olles oahppojagi dohkkeheami ovttaárvosažžan norgga oahpuin, berret guorahallat ášši vuđolaččat ovddalgihtii. Váldde fal oktavuođa iežat fylkka , dahje , dahje dan skuvlla neavvuin/jođiheddjiin, gos áiggošit vázzit skuvlla go máhcat. Dan berret dahkat buori áiggis ovdalgo vuolggát olgoriikii.

Informasjon fra Oslo

Poengberegning av utenlandske vitnemål for norskspråklige søkere til videregående opplæring i Oslo med utdanning/skolegang fra utlandet eller utenlandske skoler i Norge

Det er mulig å søke seg inn til videregående opplæring i Oslo på grunnlag av utdanning/skolegang i utlandet. Søknaden fylles ut på http://www.vigo.no/ på vanlig måte. Når Utdanningsetaten mottar slike søknader, vurderes først inntaksgrunnlaget. Det vurderes da om utdanningen fra utlandet kan regnes som tilsvarende norsk utdanning på samme trinn, og om den gir inntaksgrunnlag til det programområdet som er søkt.

Søkere som har tatt utdanning i utlandet eller ved utenlandske skoler i Norge må selv sende inn følgende dokumentasjon:

kompetansebevis/vitnemål/avsluttende karakterer
forklaring på karaktersystemet (hva den enkelte karakter uttrykker, hva som er den høyeste og laveste karakter, hva som eventuelt regnes som laveste bestått-karakter)
norsk oversettelse av dokumentasjon på andre språk enn engelsk

Adresse: Utdanningsetaten i Oslo, Inntakskontoret, Postboks 6127 Etterstad, 0602 Oslo.

22. juni er frist for innsending av dokumentasjon på utdanning i skoleåret 2025-2026 (Dersom du ikke mottar endelig dokumentasjon før innsendingsfristen er gått ut, sender du inn dokumentasjon fra det siste karakteroppgjøret før 22. juni.)

Når inntakskontoret har mottatt dokumentasjon på utdanning fra utlandet, blir dokumentasjonen konvertert og poengberegnet slik at søkeren kan delta i inntaket på lik linje med søkere som har all skolegang/utdanning fra det norske skolesystemet. Konvertering og poengberegning følger denne framgangsmåten:

1. Konvertering av den utenlandske karakterskalaen til den norske karakterskalaen
Først konverteres den utenlandske karakterskalaen til den norske karakterskalaen, det vil si at hver enkelt utenlandsk karakter ”oversettes” til en norsk karakter. Konverteringen av utenlandsk karakterskala til norsk karakterskala følger ikke en ren matematisk metode. Utdanningsetaten legger også verbalbeskrivelsen av den utenlandske karakterskalaen til grunn, og sammenholder denne med beskrivelsen av den norske karakterskalaen i forskrift til opplæringsloven § 9-3, andre ledd:
Det skal brukast heile talkarakterar på ein skala frå 1 til 6. Karakterane skal vise til desse gradane av ferdigheit hos elevane:
a) karakteren 6: framifrå kompetanse i faget
b) karakteren 5: mykje god kompetanse i faget
c) karakteren 4: god kompetanse i faget
d) karakteren 3: nokså god kompetanse i faget
e) karakteren 2: låg kompetanse i faget
f) karakteren 1: svært låg kompetanse i faget.

Det å ikke bare ha en ren matematisk omregning, men også å legge verbalbeskrivelsen av karaktergradene til grunn, ivaretar at ulike lands skolesystemer har forskjellige og til og med ujevne sprang mellom karaktergradene. Det er også i tråd med at karaktergradene uttrykker et innhold og ikke bare er et talluttrykk.

2. Konkret poengberegning
Den enkelte karakter på innsendt utenlandsk dokumentasjon oversettes så til tilsvarende norsk karakter. Deretter beregnes gjennomsnittet, som så multipliseres med 10, jfr forskrift til opplæringsloven § 4-19 a,:
Kvar av talkarakterane frå grunnskolen skal telje med sine respektive talverdiar. Samla poengsum for karakterane blir eit utrekna gjennomsnitt, med to desimalar, multiplisert med 10.

og § 4-25 a,:
Kvar av talkarakterane skal telje med sine respektive talverdiar. Samla poengsum for karakterane blir eit utrekna gjennomsnitt, med to desimalar, multiplisert med 10.

På bakgrunn av dette beregnes en poengsum slik at søkeren kan delta i inntaket på lik linje med søkere som har all skolegang/utdanning fra det norske skolesystemet.

Inntakskontoret kan gi nærmere informasjon om poengberegning av utenlandske vitnemål.

Dersom du flytter fra utlandet, bør du også lese informasjon til søkere som flytter til Oslo